Disse elevene har rett til spesialundervisning

Annonse:


Lurer du på hva som skiller spesialundervisning fra vanlig opplæring? Dette får du vite i boka Spesialundervisning og ordinær opplæring. Forfattere er Sven Oscar Lindbäck og Odd Ivar Strandkleiv. Du kan lese boka HER



Disse elevene har rett til spesialundervisning


Retten til spesialundervisning omfatter et stort mangfold elever. Kan en likevel dele elevene inn i grupper? Er det på denne måten mulig å få til en bedre oversikt og regelforståelse for ansatte i skolen, PPT, elever og foreldre?


Alle elever med rett til spesialundervisning har til felles at de ikke har eller ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. Dette framgår av opplæringslova § 5-1:


Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.


På bakgrunn av opplæringslova § 5-1 kom Lindbäck og Strandkleiv (2010) fram til 4 kategorier elever med rett til spesialundervisning. Nøkkelen til inndelingen lå i formuleringen elever som ikke har og elever som ikke kan få tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.


  1. Elever som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.
  2. Elever som kan få et visst utbytte av det ordinære opplæringstilbudet.
  3. Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet, men som ved hjelp av spesialundervisning kan følge de ordinære læreplanene.
  4. Elever som ikke har et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet i dag, men som vil kunne få et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen etter å ha fått spesialundervisning i en avgrenset periode.


Eksempler på kategori 1, elever som ikke kan få et tilfredsstillende utbytte av det ordinære opplæringstilbudet: Dette er elever som har så store utfordringer at hele skoledagen må legges særskilt til rette med spesialundervisning. Det kan dreie seg om multihandikapede elever, elever med store generelle lærevansker, store psykiske vansker, elever som av ulike grunner ikke fungerer faglig og sosialt, slik at de må ha ekstra hjelp og støtte gjennom hele skoledagen m.fl. Denne kategorien elever får ofte opplæring i spesialklasser og spesialskoler, men også i vanlige klasser og skoler.


Eksempler på kategori 2, elever som kan få et visst utbytte av det ordinære opplæringstilbudet: Dette kan være elever som har lærevansker, psykiske og sosiale utfordringer som ikke er så store at de ikke kan delta i større eller mindre deler av den ordinære opplæringen: Elever med lese- og skrivevansker, fagvansker av ulike slag, lettere generelle lærevansker. Elevene vil ofte ha de fleste timene i ordinær opplæring (i klassen). Elevene vil måtte jobbe med kompetansemål på et lavere nivå enn i den ordinære opplæringen deler av tiden.


Eksempler på kategori 3, elever som ved hjelp av spesialundervisning kan følge de ordinære læreplanene. Disse elevene vil være i stand til å arbeide med ordinære kompetansemål og delta i den sosiale opplæringen dersom de får spesialundervisning. Dette kan være elever som ikke klarer å arbeide selvstendig, som blir lett forstyrret, elever med lese- og skrivevansker, elever med lav motivasjon, lettere lærevansker, psykiske vansker m. fl. Denne gruppen elever vil ha de nødvendige forkunnskapene og de nødvendige kognitive forutsetningene til å nå de ordinære kompetansemålene dersom de får spesialundervisning i større eller mindre grad.


Eksempler på kategori 4, elever som vil kunne få et tilfredsstillende utbytte etter å ha fått spesialundervisning i en avgrenset periode: Dette er elever som kun har et midlertidig behov for spesialundervisning. Elever kan ha hjemmeundervisning i en periode, tilhold på alternativ opplæringsarena, kurs over et antall uker som fører til at eleven igjen får et tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringen. En elev kan få intensiv lese- og skriveopplæring 12 uker i form av spesialundervisning. En annen elev står i fare for å stryke i et fag, og får spesialundervisning i en periode, slik at han kan følge den ordinære opplæringen med tilfredsstillende utbytte.


Inndelingen over må ikke oppfattes som noen fasit. Det er kun et forsøk på å kategorisere elever som av høyst ulike grunner ikke får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen.



Kilde:

Lindbäck, S. O. og Strandkleiv, O. I (2010). Spesialundervisning og ordinær opplæring. Hva er spesialundervisning og hva er ordinær opplæring? Oslo: Elevsiden DA