Retten til spesialundervisning

Annonse:


Lurer du på hva som skiller spesialundervisning fra vanlig opplæring? Dette får du vite i boka Spesialundervisning og ordinær opplæring. Forfattere er Sven Oscar Lindbäck og Odd Ivar Strandkleiv. Du kan lese boka HER



Retten til spesialundervisning


Retten til spesialundervisning er hjemlet i opplæringslova kapittel 5. Vi skal her ta for oss de viktigste paragrafene om spesialundervisning. Bortsett fra noen mindre endringer, har bestemmelsen vært bemerkelsesverdig stabil siden dagens regelverk ble innført i 1998.


Opplæringslova § 5-1. Rett til spesialundervisning


Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.


I vurderinga av kva for opplæringstilbod som skal givast, skal det særleg leggjast vekt på utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbodet skal ha eit slikt innhald at det samla tilbodet kan gi eleven eit forsvarleg utbytte av opplæringa i forhold til andre elevar og i forhold til dei opplæringsmåla som er realistiske for eleven. Elevar som får spesialundervisning, skal ha det same totale undervisningstimetalet som gjeld andre elevar, jf §§ 2-2 og 3-2.


Det avgjørende kriteriet for å ha rett til spesialundervisning er at eleven ikke har eller kan få tilfredsstillende utbytte av den ordinære opplæringa. Hva som er tilfredsstillende utbytte kan være vanskelig å vurdere, og vil alltid være en vurdering ut i fra skjønn. Skolen og PPT er satt til å utøve dette skjønnet.


Bestemmelsen vektlegger utviklingsutsiktene til eleven. Opplæringstilbudet i form av spesialundervisning skal føre til vekst og utvikling.


Lovteksten bruker "forsvarleg utbytte" om spesialundervisning og "tilfredsstillande utbytte" om den ordinære opplæringa. Om dette er for å skape språklig variasjon, eller et uttrykk for at en tillater noe lavere kvalitet i spesialundervisningen enn i den ordinære opplæringen er uvisst. Utbyttet skal være forsvarlig i forhold til andre elevers utbytte, men også i forhold til de opplæringsmålene som er realistiske for eleven.


Det blir fastslått at elever som har spesialundervisning skal ha det samme totale undervisningstimetallet som andre elever. Dette kan være for å hindre elever med spesialundervisning skal ende opp med reduserte tilbud. Noen ganger kan det virke andre veien. Skolen ønsker å gi spesialundervisning som ekstraundervisning, men det er det ikke anledning til.



Opplæringslova § 5-3. Sakkunnig vurdering


Før kommunen eller fylkeskommunen gjer vedtak om spesialundervisning etter § 5-1 eller vedtak om spesialpedagogisk hjelp etter § 5-7, skal det liggje føre ei sakkunnig vurdering av dei særlege behova til eleven. Vurderinga skal vise om eleven har behov for spesialundervisning, og kva for opplæringstilbod som bør givast. 


Den sakkunnige vurderinga skal blant anna greie ut og ta standpunkt til

- eleven sitt utbytte av det ordinære opplæringstilbodet

- lærevanskar hjå eleven og andre særlege forhold som er viktige for opplæringa

- realistiske opplæringsmål for eleven

- om ein kan hjelpe på dei vanskane eleven har innanfor det ordinære    opplæringstilbodet     

- kva for opplæring som gir eit forsvarleg opplæringstilbod


Departementet kan gi nærmare forskrifter om den sakkunnige vurderinga.


Dersom vedtaket frå kommunen eller fylkeskommen avvik frå den sakkunnige vurderinga, skal grunngivinga for vedtaket blant anna vise kvifor kommunen eller fylkeskommunen meiner at eleven likevel får eit opplæringstilbod som oppfyller retten etter § 5-1 eller § 5-7.


Det er ikke anledning til å sette i gang spesialundervisning uten at det foreligger en sakkyndig vurdering. Vi ser av lovteksten at kravene til sakkyndig vurdering er relativt omfattende. PPT må i den sakkyndige vurderingen både utrede og ta standpunkt til eleven sitt utbytte, lærevansker og andre særlige forhold, realistiske opplæringsmål, om en avhjelpe vanskene innenfor det ordinære opplæringstilbudet og hva som er et forsvarlig opplæringstilbud.



Opplæringslova § 5-4. Nærmare om saksbehandlinga i samband med vedtak om spesialundervisning. 


Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering.


Før det blir gjort sakkunnig vurdering og før det blir gjort vedtak om å setje i gang spesialundervisning, skal det innhentast samtykke frå eleven eller frå foreldra til eleven. Med dei avgrensingane som følgjer av reglane om teieplikt og § 19 i forvaltningslova, har eleven eller foreldra til eleven rett til å gjere seg kjende med innhaldet i den sakkunnige vurderinga før det blir gjort vedtak.


Tilbod om spesialundervisning skal så langt råd er, formast ut i samarbeid med eleven og foreldra til eleven, og det skal leggjast stor vekt på deira syn.


Foreldre eller elev vil ofte ta initiativ til å vurdere behov for spesialundervisning. Skolen har også en selvstendig handlingsplikt i forhold til dette spørsmålet. Utprøving av tiltak innenfor det ordinære opplæringstilbudet vil ofte være gjennomført før sakkyndig vurdering. Spesialundervisning er frivillig og krever samtykke fra eleven eller foreldra. Eleven og foreldrene til eleven skal være aktive i utformingen av spesialundervisningen.



Opplæringslova § 5-5. Unntak fra reglane om innhaldet i opplæringa og om kompetansekrav


Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktsvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen.


Skolen skal ein gong i året utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Utviklinga til eleven skal vurderast ut i frå måla som er satt i eleven sin individuelle opplæringsplan. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.


Krav etter § 10-2 kan fråvikast i vedtak om spesialundervisning dersom ei konkret vurdering av eleven og den spesialundervisninga som skal bli gitt, tilseier det. 


Elever med spesialundervisning kan avvike fra innholdet i den ordinære opplæringa, men utgangspunktet er at reglene skal følges "så langt dei passar". Den individuelle opplæringsplanen erstatter helt eller delvis de ordinære fagplanene for elever med spesialundervisning. En gang i året skal det utarbeides en skriftlig oversikt over den spesialundervisningen eleven har fått, og elevens utvikling skal vurderes ut i fra målene i individuell opplæringsplan.


§ 10-2 omhandler krav om relevant kompetanse i undervisningsfag. Opplæringslova § 5-5 åpner for at en kan benytte seg av assistenter i spesialundervisningen og lærere uten riktig kompetanse i fag, men bare etter en konkret vurdering.