Spesielt for videregående

Annonse:


Lurer du på hva som skiller spesialundervisning fra vanlig opplæring? Dette får du vite i boka Spesialundervisning og ordinær opplæring. Forfattere er Sven Oscar Lindbäck og Odd Ivar Strandkleiv. Du kan lese boka HER



Retten til videregående opplæring


I Norge begynner de aller fleste ungdommer i videregående opplæring etter fullført grunnskole. Elevene har plikt til å motta grunnskoleopplæring. Videregående opplæring er frivillig. I denne artikkelen skal vi ta for oss retten til videregående opplæring. Hvilke elever har rett til videregående opplæring? Hvor lenge gjelder retten? Kan elevene ha rett til videregående opplæring i mer enn 3 år?

   

Opplæringslova § 3-1 Rett til vidaregåande opplæring for ungdom


Ungdom som har fullført grunnskolen eller tilsvarande opplæring, har etter søknad rett til tre års heiltids vidaregåande opplæring. I fag der læreplanen føreset lengre opplæringstid enn tre år, har ungdommen rett til opplæring i samsvar med den opplæringstida som er fastsett i læreplanen. Ungdom som har fylt 15 år, søkjer sjølv om inntak til den vidaregåande opplæringa.


Retten til videregående opplæring for ungdom gjelder i praksis bort i mot alle ungdommer i alderen 15-16 år til og med utgangen av det året ungdommen fyller 24 år. I denne perioden kan ungdommen ta ut ungdomsretten. Det er ikke krav om at ungdommen har "bestått grunnskolen" med karakterer i alle fag o.l.


Heile retten må normalt takast ut i løpet av ein samanhengande periode på fem år, eller seks år når opplæringa heilt eller delvis blir gitt i lærebedrift, og innan utgangen av det året vedkommande fyller 24 år. Fylkeskommunen kan etter søknad gi eleven, lærlingen eller lærekandidaten løyve til utsetjing eller avbrot i opplæringa utan at retten tek slutt.


Elever i videregående opplæring kan gjøre omvalg. Eleven finner kanskje ut at han/hun ønsker å ta en annen utdanningsvei. Omvalg går ikke ut over retten til videregående opplæring.


Retten til vidaregåande opplæring blir etter søknad om omval utvida med inntil eitt opplæringsår.


Elev som etter reglane i kapittel 5 har rett til spesialundervisning, har rett til vidaregåande opplæring i inntil to år ekstra når eleven treng det i forhold til opplæringsmåla for den enkelte. Før fylkeskommunen gjer vedtak om utvida opplæringstid, skal det liggje føre sakkunnig vurdering av dei særlege behova eleven har. Retten gjeld også for elevar som har rett til opplæring i og på teiknspråk etter § 3-9, rett til opplæring i punktskrift etter § 3-10 eller rett til særskild språkopplæring etter § 3-12. Kravet om sakkunnig vurdering gjeld ikkje for elevar med rett til særskild språkopplæring etter § 3-12.  


Elever med spesialundervisning lærer ofte saktere enn andre elever, og det kan derfor noen ganger være behov for et eller to skoleår ekstra for å kunne nå de målene som er satt for den enkelte. For noen elever kan et ekstra år eller to være avgjørende for at de klarer å fullføre og bestå videregående opplæring. Andre kan ha behov for et eller to år ekstra for å nå opplæringsmål i den individuelle opplæringsplanen som omfatter et annet innhold eller mål på et lavere nivå enn i den ordinære opplæringen. Elever med et annet morsmål enn norsk og samisk, som ikke har tilstrekkelige ferdigheter i norsk til å følge den ordinære opplæringen, kan også få et eller to år ekstra i videregående opplæring. 


Søkjarar har rett til inntak til eitt av tre alternative utdanningsprogram på vidaregåande trinn 1 som dei har søkt på, og til to års vidaregåande opplæring innanfor utdanningsprogrammet. Søkjarar som etter kapittel 5 i lova har rett til spesialundervisning, og som på grunnlag av sakkunnig vurdering har særlege behov for eit særskilt udanningsprogram på vidaregåande trinn 1, har rett til inntak til dette utdanningsprogrammet etter forskrift fastsett av departementet.


Når ungdommene skal søke videregående trinn 1 kan de velge mellom 13 forskjellige utdanningsprogrammer (5 studieforberedende og 8 yrkesfaglige). Ungdommene har rett til å komme inn på et av tre valgte utdanningsprogrammer. De har ikke rett til å komme inn på en konkret skole, men kan ønske seg tre skoler innenfor hvert utdanningsprogram.


Fylkeskommunen skal tilby anna opplæring dersom ein elev, ein lærling, ein praksisbrevkandidat eller ein lærekandidat har særlege vanskar med å følgje den opplæringa som er vald.


I slike tilfeller, hvor en en elev, lærling, praksisbrevkandidat eller lærekandidat har særlige vansker med å følge den opplæringen han eller hun har valgt, skal et annet grunnkurs eller videregående kurs. Plikten omfatter ikke en annen læreplass.


Opplæringa i offentleg vidaregåande skole eller i lærebedrift er gratis. Fylkeskommunen har ansvaret for å halde elevane med nødvendige trykte og digitale læremiddel og digitalt utstyr. Elevane kan ikkje påleggjast å dekkje nokon del av utgiftene til dette utover det som følgjer av forskrift. Fylkeskommunen kan påleggje elevane, lærlingane og lærekandidatane å halde seg med anna individuelt utstyr som opplæringa til vanleg gjer det nødvendig å ha.


Vi ser at gratisprinsippet også omfatter videregående opplæring.